Ved utvikling av oljefelt møter pumper, som nøkkelutstyr for væsketransport, komplekse driftsforhold som høy temperatur, høyt trykk, korrosjon og sandslitasje. Materialegenskapene bestemmer direkte påliteligheten og levetiden til utstyret. Derfor er det rasjonelle valg av materialer avgjørende for å forbedre pumpens driftsstabilitet og økonomisk effektivitet.
Vanlige materialer for pumpehus og strømningskomponenter inkluderer karbonstål, rustfritt stål, legert stål og ikke-metalliske komposittmaterialer. Karbonstål ble, på grunn av dets lave pris og gode bearbeidbarhet, mye brukt i tidlig lavtrykkstransport av rent vann. Imidlertid er det utsatt for elektrokjemisk korrosjon i medier som inneholder hydrogensulfid, karbondioksid eller saltlake, som krever belegg eller foringsbeskyttelse. Rustfritt stål utmerker seg i korrosjonsbestandighet, spesielt austenittisk rustfritt stål (som 304 og 316L), som yter utmerket i miljøer med svak syre, svak alkali og sjøvann. Imidlertid er dens motstand mot kloridion-pitting-korrosjon begrenset, noe som krever nøye valg under høye kloridforhold.
For sand-holdige og svært slitende medier er slitebestandige-legeringer som høy-kromstøpejern og nikkel-hardt støpejern foretrukket. Disse materialene har høy hardhet og sterk erosjonsmotstand, og motstår effektivt støt og slitasje av faste partikler på pumpehjul og pumpehus. De har imidlertid relativt lav seighet, er vanskelige å bearbeide og er dyrere enn vanlig stål. I miljøer med både sterk korrosjon og slitasje kan dupleks rustfritt stål, superaustenittisk rustfritt stål eller nikkel-baserte legeringer (som Hastelloy) balansere korrosjonsmotstand med en viss grad av slitestyrke. Selv om de er dyrere, kan de forlenge vedlikeholdssyklusene betydelig og er egnet for kritiske brønner eller høy-væsketransport.
De siste årene har ikke-metalliske komposittmaterialer gradvis kommet inn i oljefeltets pumpefelt, for eksempel karbonfiberforsterkede polymerer og keramiske matrise-komposittbelegg. Disse materialene har lav tetthet og sterk korrosjonsmotstand, og gir fordeler i lettvektsdesign og spesielle krav til korrosjonsbeskyttelse. Imidlertid, begrenset av trykkmotstand og temperaturklassifisering, brukes de for det meste i hjelpekomponenter eller spesifikke driftsforhold.
Materialvalg krever omfattende evaluering av mediesammensetning, temperatur, trykk, sandinnhold og økonomiske faktorer. For eksempel er svovelbestandig-legert stål foretrukket for transport av råolje som inneholder hydrogensulfid; høyt-sandprodusert vann krever fokus på slitasjebestandig-overlegg i støpejern eller hardlegering. Ved å vitenskapelig matche materialer og driftsforhold kan ikke bare feilraten reduseres, men den totale livssykluskostnaden kan også optimaliseres, noe som gir en solid garanti for effektiv og sikker utvikling av oljefelt.